Karbon
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Karbon, C, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 14, 2, p | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | Grafitt / diamant: 2267 / 3510 kg/m3, 0,5 / 10,0 (ikkje SI) |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Grafitt: Svart Diamant: Fargelaus til blå  |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 12,0107 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 70 (67) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 77 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 16 pm (ladning: +4) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 170 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s22p2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +4 (CO2; svak syre) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 3773 K (3500°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 5100 K (4827°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 5,29 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 355,8 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | n.a. (sublimasjon) kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 0 Pa ved 3773 K | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 18350 m/s ved °C | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,55 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 710 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | Grafitt: 0,061 MS/m Diamant: 10-17 MS/m |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 129 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1093 kJ/mol 2359 kJ/mol 4627 kJ/mol 6229 kJ/mol 37838 kJ/mol 47285 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||
Karbon, eldre òg kolstoff eller kol, er eit grunnstoff i p-blokka i det periodiske systemet. Det finst i naturen i dei allotrope formane grafitt, diamant og fullerenar. «Fotballmolekylet» C60 er eit døme på det siste. Karbon er eit hovudstoff i kol.
Eit karbonatom kan danna fire kovalente bindingar med andre atom, især andre karbonatom på rekkje og rad. Difor kan molekyl som inneheld karbon bli svært store. Organiske sambindingar inneheld karbon og eit eller fleire av stoffa hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og fosfor. Enkelte organiske molekyl kan òg innehalda andre grunnstoff.
Karbon er og namnet på ein geologisk periode.
Innhaldsliste |
[endre] Viktige sambindingar
- Hydrokarbon - stoffgruppe
- Karbohydrat - stoffgruppe
[endre] Uorganiske
- Karbondioksid (CO2)
- Kalsiumkarbonat (CaCO3)
[endre] Bruk
Isotopen karbon 14 vert brukt til datering. Plantar tek opp karbondioksid, og får i seg både karbon-12 og karbon-14. Organismar sluttar han å ta opp karbon når dei døyr. Sidan karbon 14 er radioaktiv vil isotopen brytast ned. Forholdet mellom desse to isotopane i organisk materiale viser kor lenge det er sidan det var levande.
[endre] Sjå òg
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
