Nederlanda
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Historiske Benelux/Nederlanda | |||
 Dei burgundiske nederlanda 1384–1477 |
 Bispedømmet av Liège 985–1795 |
||
 Sytten provinsar 1477–1556 |
|||
Dei spanske nederlanda 1556-1581 |
|||
 Dei sameinte provinsane 1581–1795 |
Dei sørlege nederlanda 1581–1713 |
||
| Dei austerrikske nederlanda 1713–1794 (Belgiske statar) |
|||
| Den bataviske republikken 1795–1806 |
 Den første franske republikken 1795–1805 |
||
| Kongeriket Holland 1806–1810 |
|||
| Det første franske keisarriket 1805–1815 |
|||
 Det sameinte nederlandske kongeriket 1815–1830 |
|||
Nederland |
 Luxembourg |
 Belgia |
|
| [endre] | |||
Nederlanda er ei historisk nemning på område dekka av Nederland, Belgia og delar av Nord-Frankrike i dag. Omgrepet omfattar dei lågtliggande områda rundt elvedeltaet til Rhinen, Scheldt og Meuse. Viktige byar var Liège, Leuven, Mechelen, Antwerpen, Brussel, Ypres, Gent og Utrecht.
Namnet oppstod på 1200-talet. Ettersom det passar dårleg med dagens landegrenser er «Nederlanda» stort sett brukt i historisk samanheng, medan «Benelux», som omfattar Belgia, Nederland og Luxemburg, har teke over i moderne språkbruk.
Landa var bundne saman av nærleik til Nordsjøen og dermed handel, og utviklinga av den første industrien i Europa; produksjon av ullstoff. Innbyggjarane snakka mellomnederlandsk (dietsch) som seinare skulle utvikla seg til nederlandsk, tysk og engelsk.
