Mangan
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Mangan, Mn, 25 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 7, 4, d | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 7470 kg/m3, 6,0 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvgrått |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 54,938049 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 140 (161) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 117 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 80 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d54s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 13, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +3, +4, +6, +7 (Sterk syre) |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 1517 K (1244°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 2368 K (2095°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 7,35 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 226 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 12,05 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 121 Pa ved 1517 K | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 5150 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,55 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 480 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 0,695 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 7,82 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 724 kJ/mol 1515 kJ/mol 3255 kJ/mol 4950 kJ/mol 6990 kJ/mol 9200 kJ/mol 11514 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||
Mangan er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25. Det er eit transisjonsmetall og ligg i gruppe 7 i periodesystemet.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Mangan kan ha mange oksidasjonstrinn i sambindingar. Sambindingar der mangan har oksidasjonstrinn +7 er sterke oksidasjonsmiddel.
[endre] Bruk
Kaliumpermanganat vert brukt som reagens i redokstitreringar. Permanganationet har sterk farge medan sambindingar der mangan har andre oksidasjonstal er fargelause. Dette gjer det lett å finna endepunktet for titreringa.
Mangan(IV)oksid kan brukast i batteri.
Metallet vert brukt i ulike legeringar.
[endre] Historie
[endre] Biologisk rolle
Magnesiumsambindingar er viktige for funksjonen til nokre enzym.
[endre] Førekomst
Mangan finst for ein stor del i pyrolusitt. Metallet vert utvunne i Burkina Faso.
[endre] Kjemi
Mangan kan ha mange ulike oksidasjonstal i sambindingar, og dannar mellom anna:
- Kaliumpermanganat (KMnO4)
- Brunstein eller Mangan(IV)oksid (MnO2)
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Permanganat er sterke oksidasjonsmiddel.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
