Egil Rasmussen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Egil Rasmussen (fødd 28. april 1903 i Bossekop, død 18. juni 64) var ein norsk forfattar, litteraturkritikar og musikar. Han vaks opp i Tromsø.
Dr. philos i 1949, doktorgradsavhandlinga heitte Kunstneren og samfunnsbildet. Han skreiv litteraturkritikkar for Aftenposten frå 1948–64. Forfattardebuten kom med romanen Østen og vesten i 1923 og han fekk utgitt til saman 13 romanar før han døydde. Den siste skrivekaren : En norsk bygdelegende kom ut posthumt i 1966.
[endre] Prisar
- 1950 - Gyldendals legat
- 1953 - Kritikarprisen for romanen Sonjas hjerte
- 1958 - Mads Wiel Nygaards legat
[endre] Romanar
- 1923 Østen og Vesten (Walter Øverland forlag, Oslo)
- 1925 Drapsmanden : Roman fra Tromsø (C. andersen forlag, Horten)
- 1934 Mørk demring (Gyldendal, Oslo)
- 1937 Idag er alt mulig (Gyldendal, Oslo)
- 1938 Et rop i stormen (Gyldendal, Oslo)
- 1941 Presten fra havet (Gyldendal, Oslo)
- 1950 Gammelprestens koffert (Gyldendal, Oslo)
- 1953 Sonjas hjerte (Aschehoug, Oslo)
- 1955 En konge rider hjem (Aschehoug, Oslo)
- 1957 Det dømte hus (Aschehoug, Oslo)
- 1958 Hvor ørnene samles (Aschehoug, Oslo)
- 1959 Guttene fra Gokkohjørnet (Aschehoug, Oslo)
- 1961 Legenden om Lovella (Aschehoug, Oslo)
- 1966 Den siste skrivekaren : En norsk bygdelegende (Dreyer Forlag, Oslo)
[endre] Andre bøker
- 1949 Kunstneren og samfunnsbildet (Nasjonalforlaget, Oslo)
- 1949 Angstens dikter Edgar Allan Poe (Gyldendal, Oslo)
- 1969 William Blake : En psykologisk studie over forutsetningene for hans kunst sett på bakgrunn av hans liv og diktning (Dreyer Forlag, Oslo)
| Eg er berre ei spire med tankar få eg veks berre til om du fyller på |
 |
Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide denne spira.. |
