Aikido
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Aikido (合気道, aikidō?), er ein japansk kampkunst (budo) utvikla av Morihei Ueshiba som eit resultat av kampkunsten han hadde studert og den filosofiske og religiøse bakgrunnen han hadde. Tanken hans var å utvikle eit system der ein kan forsvare seg utan at den som går til åtak, vert skada. Harmoni er viktig for ein aikidoutøvar. Teknikkane i aikido er hovudsakleg sett saman av kast og låsing av ledd. Ein trener også ein del med trevåpen.
Innhaldsliste |
[endre] Bakgrunn
I hovudsak utvikla Ueshiba aikido frå Daitō-ryū aiki-jūjutsu som er ein retning av jujutsu som han studerte direkte hos utviklaren av denne stilretninga, Takeda Sokaku. Ueshiba studerte også andre japanske kampkunstar der i blant judo. Mykje av den tekniske strukturen i aikido baserte han på sverdkunsten kenjutsu. På 1930-talet fekk kampkunsten til Ueshiba eit særpreg, og han kalla kunsten "aikibudo". I 1942 vart aikido det offesielle namnet på kunsten under standardisering av japansk kampkunst støtta av regjeringa.
Ordet "aikido" er sett saman av tre japanske skriftteikn:
合 - ai - sameine, harmonisere
気 - ki - ande, livsenergi
道 - dō - veg, retning
[endre] Stilartar
Ueshiba utvikla aikido så lenge han levde slik at kunsten stadig vart meir harmonisk. Han hadde mange elevar på ulike stadier av denne utviklinga. Det oppstod såleis mange stilretningar av aikido. Stilretninga som Ueshiba sjølv vidareutvikla, Aikikai, er den mest utbreidde. Nedanfor følgjer eit oversyn over ulike stilretningar og kven som grunnla dei.
Stilretning | Grunnleggjar | Levetida til grunnleggjar |
Aikikai | Morihei Ueshiba | 1883 – 1969 |
Aikido Yuishinkai | Koretoshi Maruyama | 1936 - |
Aiki-Osaka | Hirokazu Kobayashi | 1929 – 1998 |
Iwama Ryu | Morihiro Saito | 1928 – 2002 |
Iwama Shinshin Aiki | Hitohiro Saito | 1957 - |
Korindo | Minoru Hirai | 1903 – 1998 |
Shin-Shin-Tōitsu-Aikidō | Kōichi Tōhei | 1920 - |
Shinei Taido | Noriaki Inoue | 1902 – 1994 |
Shodokan | Kenji Tomiki | 1900 – 1979 |
Tendoryu | Kenji Shimizu | 1940 - |
Yoseikan | Minoru Mochizuki | 1907 – 2003 |
Yoshinkan | Gozo Shioda | 1915 – 1994 |
[endre] Gradering og påkledning
Som andre kampkunstar og kampsportar har aikido ei rekkje trinn i opplæringa, kyu, før ein kan gradere seg til til dan. Ein startar med 6. kyu og så avanserer ein oppover til 1. kyu, deretter kan ein gradere seg til 1. dan. Den høgste graden er 10. dan som bere vert tildelt eksepsjonelle personar etter at dei har gått bort.
Påkledningen liknar den andre japanske kampkunstar nyttar: enkle kvite bukser og ei kvit jakke ein knyter om seg med eit belte. Sidan aikido innehled ein del grep, nyttar ein gjerne eit tjukt vove stoff slik som i judo, men ein kan også nytte drakter med tynnare stoff slik som ein nyttar i karate. Dei fleste stilretningane i aikido nyttar også eit vidt bukseskjørt som heiter hakama. Dette er oftast svart eller mørkt blått. I dag er som regel hakama reservert for dei som har nådd eit visst dugleiksnivå. Så lenge ein har kyu-grad nyttar ein kvittbelte. Utøvarar med dan-grad nyttar svart belte. (I andre kampkunstar og kampsportar har ein i vesten teke til å nytte ulike fargar på belta for dei forskjellige kyu-gradane.)
[endre] Teknikkar
Uke kallar ein den personen som simulerer eit åtak. Den personen som forsvarer seg med aikidoteknikken vert kalla nage, tori eller shite alt etter stilretning. Ein svært røynd utøvar må også takle åtak frå fleire samstundes. For det meste trenar ein på teknikk som ein på førehand har avgjort (kata), men ein kan også verta samde om å utføre åtak og forsvarsteknikk fritt (randori).
I aikido er det eit viktig prinsipp å nytte kraften til den som går til åtak mot denne slik at denne kjem ut av balanse. Forsvarsteknikken i aikido krev at ein står i likevekt. Vidare nyttar ein krafta frå vektstangprinsippet og rotasjonskraft for å få motstandaren over ende. Her er det viktig med fallteknikk for den som går i bakken. Deretter nyttar den som forsvarer seg låseteknikk ved å halde ledda til motstandarden fast.
[endre] Døme på innleiande åtak
Simulerte slag vert nytta slik at ein har noko å forsvare seg mot. Simulerte spark vert bere nytta av røynde utøvarar fordi den som går til åtak då treng spesielt god fallteknikk når han vært kasta over ende. Særleg for nybyrjarar kan den som går til åtak, halde fast den som skal forsvare seg.
- Vertikalt slag mot framsida av hovudet (正面打ち, shōmen'uchi?)
- Diagonalt slag mot sida av hovudet/halsen (横面打ち, yokomen'uchi?)
- Åtak mot bryst eller mage / midtre region (胸突き, mune-tsuki? / 中段突き, chūdan-tsuki? / 直突き, choku-tsuki?)
- Åtak mot ansiktet / øvre region (顔面突き, ganmen-tsuki? / 上段突き, jōdan-tsuki?)
- Griping av det eine handleddet til motstandarden med éi hand (片手取り, katate-dori?)
- Griping av det eine handleddet til motstandarden med begge hender (諸手取り, morote-dori?)
- Griping av begge handledda til motstandarden (両手取り, ryōte-dori? / 両片手取り, ryōkatate-dori?)
- Griping om eine skuldera til motstandarden (肩取り, kata-dori?)
- Griping av begge skuldrene til motstandaren (両肩取り, ryōkata-dori?)
- Griping tak i jakkebrystet til motstandarden (胸取り, mune-dori? / 襟取り, eri-dori?)
[endre] Døme på grunnleggjande forsvarsteknikk
Dette er mykje brukte kaste- og haldeteknikkar. Navngjeving og rekkjefølje ein lærer dette i varierer.
- Første teknikk (一教, ikkyō?) halde olbogen og handleddet til motstandarden mot bakken
- Andre teknikk (二教, nikyō?) låsing som bøyer handleddet og vrir armen
- Tredje teknikk (三教, sankyō?) låsing som vrir handleddet slik at handflata peikar opp
- Fjerde teknikk (四教, yonkyō?) halde underarmen mot bakken med begge hender
- Femte teknikk (五教, gokyō?) halde handleddet og olbogen frå motsett side som første teknikk, passar til avvepning
- Kast i fire retningar (四方投げ, shihōnage?) falde handa bak skuldera til motstandarden
- Retur av underarmen (小手返し, kotegaeshi?) liggjande kast med låst handledd
- Pustekast (呼吸投げ, kokyūnage?) ulike flytande kast
- Inngangskast (入身投げ, iriminage?) kast der den som forsvarar seg går inn der den som utfører åtaket står
- Himmel-og-jord-kast (天地投げ, tenchinage?) startar med ryōte-dori; den som forsvarer seg har ei hand lavt og ei hand høgt
- Hoftekast (腰投げ, koshinage?) Forsvararen har hoftene sine lågare enn hoftene til den som går til åtak
- Armane-i-kryss-kast (十字投げ, jūjinage?) Eit kast som låser armane mot kvarandre
- Rotasjons-kast (回転投げ, kaitennage?) Forsvararen svingar armen til den som går til åtak bakover heilt skuldera låser seg, og pressar så framover for å kaste
[endre] Våpen
Ein kan stundom nytte våpen laga av tre i treninga. Røslene i uvæpna aikido er for øvrig inspirert av tradisjonell kamp med sverd. Våpen som vanlegvis vert brukt, er ein stav som vert kalla jo, eit tresverd som heiter bokken på japansk, og trekniv som ber navnet tanto.
[endre] Lenkjer ut